Grønnfargen i blader kommer fra et fargestoff som heter klorofyll. Så å si alle planter inneholder klorofyll, det er derfor de er grønne. Klorofyllet omdanner lys, karbondioksid fra lufta og vann fra bakken til sukker og oksygen. Dette kalles fotosyntese, og det er der plantene får energien sin fra.
Trærne merker når det blir høst. Det blir kaldere i lufta, og dagene blir korte. Om vinteren er det vanligvis for kaldt og for lite lys til at trærne kan drive noe særlig fotosyntese. Det er spesielt farlig når det er tele i jorda, for da kan de ikke drikke vann.Derfor går de aller fleste løvtrærne i vinterdvale.
Klorofyllet som blir brukt til fotosyntese brytes sakte ned av sollyset. Når det er nok lys og næring, produserer plantene hele tiden nytt klorofyll, så de alltid har nok. Når det blir høst, begynner trærne å stenge av nervene til hvert enkelt blad. Næringen fra røttene går opp gjennom stammen og greinene, og ut i bladene gjennom nervene. Når nervene blir stengt, blir det ikke nok næring i bladene til å produsere mer klorofyll. Forskjellige tresorter gjør dette til forskjellig tid, men det skjer oftest når dagen blir under 12 timer lang.
Når klorofyll brytes ned, omdannes det til gult og oransje karoten. Dette skjer hele året, men vanligvis har bladene en så sterk grønnfarge fra klorofyll til at fargene vises. Når klorofyllet forsvinner om høsten, kommer gulfargene fram. Rødt og lilla anthocyanin blir produsert i bladene når næringen begynner å stenges av. Det trengs mindre næring for å produsere anthocyanin enn det trengs for å produsere klorofyll, men det kan også brukes til fotosyntese, særlig når det er kaldt. Det er bare ikke like effektivt som klorofyll.
Når bladnervene er helt avstengt, sitter bladene veldig løst fast på kvistene. Det skal bare litt vind til for at de skal begynne å falle av.
Vintergrønne trær får ikke høstfarger, fordi de trenger ikke å stenge av bladnervene. De har tykke, sterke blader som tåler frost.
Kilde: Wikipedia (engelsk)
Kommentarer
Legg inn en kommentar