Tettegress har blader som er dekket med bittesmå hår og seigt slim på oversiden. Når små insekter lander i slimet, blir de sittende fast. Slimet inneholder fordøyelsesvæske som bryter ned insektene til flytende næring, som tettegresset trekker til seg gjennom bladene. Skallet blir liggende igjen. I en stor tettegressplante kan det ligge hundrevis av skall. Tettegress vokser i skogen, i veikanter, på fjellet, og egentlig på de aller fleste stedene der det er mose eller næringsfattig jord. Bladrosetten ser ut som ei lysegrønn sjøstjerne.
Soldogg har blader med lange, tykke hår. I spissen på hvert hår sitter det en dråpe med seigt slim. Når et insekt lander på et blad, ruller det seg sammen og fanger insektet. Når det er ferdig fordøyd, ruller bladet seg ut igjen. Soldogg vokser på myr. Det er typisk at hele planten ser rød ut på avstand. Plantene er små og kan være vanskelige å se.
Blærerot vokser under vann. Bladene på blærerot ser ut som tynne røtter, og innimellom den sitter det små bobler. Boblene er insektfeller. Om et vanninsekt kommer borti bobla, åpner den seg, og suger inn insektet. Det går veldig fort. Etterpå blir det fordøyd inni bobla. Det har hendt at stor blærerot har fanget rumpetroll og fiskeyngel, men det er ikke så vanlig.
Ingen av de kjøttetende plantene som vokser i Norge er farlige for mennesker eller husdyr. Blærerot kan til og med gjøre nytte for seg, da den spiser mygglarver. I andre land fins det større kjøttetere, som er store nok til å spise mus og frosker.
Kommentarer
Legg inn en kommentar