E-stoffer er tilsetningsstoffer i mat, som er godkjent av det europeiske mattilsynet.
Meningen med E-nummer var at matprodusenter ikke skulle trenge å skrive lange kjemiske navn på tilsetningsstoffene de brukte i maten. Det er lettere å huske og slå opp et tresifret nummer enn et langt, innviklet navn. Etter hvert som ordet "E-stoff" begynte å få et dårlig rykte, begynte mange produsenter å skrive de kjemiske navnene i stedet.
E100-180 er fargestoffer. E150 er for eksempel sukkerkulør eller karamell, E160 karoten (et oransje, gult eller rødt fargestoff fra frukt og grønnsaker) og E131, 132 og 133 syntetiske blåfarger.
E200-299 er konserveringsmidler. E211 Natriumbenzoat er veldig vanlig, det er produsert fra en fruktsyre som fins i for eksempel tyttebær. E250-252 er nitritt og nitrat, som brukes i pølser og spekemat. Det er det som gir for eksempel skinke den typiske rosa fargen.
E300-385 er antioksidanter og surhetsregulerende middel. E 300 er vitamin C, E 330 sitronsyre, og E 338 fosforsyre som gjør cola surt.
E400-499 er fortykningsmidler og stabilisatorer. E407 karragenan er et vanlig fortykningsmiddel som utvinnes av tang. E414 gummi arabicum kommer fra et tre, og er vanlig i godteri. E440 pektin kommer fra (særlig umoden) frukt, og brukes i syltetøy og yoghurt.
E500-599 er salter og hevemidler. E500 er for eksempel natron.
E620-E650 er smaksforsterkere. E621 MSG er spesielt vanlig i krydderblandinger og buljong.
E900-E914 er voks, som for eksempel blir brukt til å gi drops en blank overflate.
E938-E948 er gasser. De blir for eksempel brukt i spraybokser og som "beskyttende atmosfære".
E950-E999 er søtstoffer. De fleste sukkerfrie søtningsmidlene bruker en blanding av forskjellige søtstoffer, for å gi minst mulig ettersmak. Sukkerarter har ikke E-nummer.
De aller fleste aromastoffene har heller ikke E-nummer, og loven krever ikke at alle de kjemiske navnene på aromastoffer blir oppgitt. Akkurat hva slags aromastoffer som er i et produkt er ofte hemmelig. Oppskriften på Coca-Cola er for eksempel strengt hemmelig, det samme er krydderblandingene som restauranter bruker. "Naturlig aroma" betyr bare at stoffet er laget av noe som fins i naturen. Det trenger ikke å være spiselig. Vanillin, som gir vaniljesmak, kan for eksempel utvinnes av tre.
Kilder: Mattilsynet, Lovdata
Meningen med E-nummer var at matprodusenter ikke skulle trenge å skrive lange kjemiske navn på tilsetningsstoffene de brukte i maten. Det er lettere å huske og slå opp et tresifret nummer enn et langt, innviklet navn. Etter hvert som ordet "E-stoff" begynte å få et dårlig rykte, begynte mange produsenter å skrive de kjemiske navnene i stedet.
E100-180 er fargestoffer. E150 er for eksempel sukkerkulør eller karamell, E160 karoten (et oransje, gult eller rødt fargestoff fra frukt og grønnsaker) og E131, 132 og 133 syntetiske blåfarger.
E200-299 er konserveringsmidler. E211 Natriumbenzoat er veldig vanlig, det er produsert fra en fruktsyre som fins i for eksempel tyttebær. E250-252 er nitritt og nitrat, som brukes i pølser og spekemat. Det er det som gir for eksempel skinke den typiske rosa fargen.
E300-385 er antioksidanter og surhetsregulerende middel. E 300 er vitamin C, E 330 sitronsyre, og E 338 fosforsyre som gjør cola surt.
E400-499 er fortykningsmidler og stabilisatorer. E407 karragenan er et vanlig fortykningsmiddel som utvinnes av tang. E414 gummi arabicum kommer fra et tre, og er vanlig i godteri. E440 pektin kommer fra (særlig umoden) frukt, og brukes i syltetøy og yoghurt.
E500-599 er salter og hevemidler. E500 er for eksempel natron.
E620-E650 er smaksforsterkere. E621 MSG er spesielt vanlig i krydderblandinger og buljong.
E900-E914 er voks, som for eksempel blir brukt til å gi drops en blank overflate.
E938-E948 er gasser. De blir for eksempel brukt i spraybokser og som "beskyttende atmosfære".
E950-E999 er søtstoffer. De fleste sukkerfrie søtningsmidlene bruker en blanding av forskjellige søtstoffer, for å gi minst mulig ettersmak. Sukkerarter har ikke E-nummer.
De aller fleste aromastoffene har heller ikke E-nummer, og loven krever ikke at alle de kjemiske navnene på aromastoffer blir oppgitt. Akkurat hva slags aromastoffer som er i et produkt er ofte hemmelig. Oppskriften på Coca-Cola er for eksempel strengt hemmelig, det samme er krydderblandingene som restauranter bruker. "Naturlig aroma" betyr bare at stoffet er laget av noe som fins i naturen. Det trenger ikke å være spiselig. Vanillin, som gir vaniljesmak, kan for eksempel utvinnes av tre.
Kilder: Mattilsynet, Lovdata
Kommentarer
Legg inn en kommentar