Hvorfor tenner vi lys i advent?

I kirkehistorien er adventskranser og adventslys nevnt fra 500-tallet. Det er vanskelig å finne kilder som er eldre enn dette, men mye tyder på at folk i Europa tente lys før vintersolverv før kristen tid. De pyntet med vintergrønt inne og tente lys for å symbolisere at de gledet seg til at sola skulle snu og lyset komme tilbake. Noen tror at den runde kransen var et bilde på at året gikk rundt. (Det er kanskje akkurat der vi har ordet "jul" fra...)

Det å pynte med vintergrønt inni husene er en eldgammel skikk. Einer og granbar lukter godt, og oljen fra dem dreper bakterier. Det var for eksempel vanlig i gammel tid å legge einer på gulvet når en skulle ha fest. Når det var fest, tente en også mer lys. Stearinlys var jo den eneste lyskilden vi hadde i riktig gamle dager.

Kirken har tatt til seg mange gamle tradisjoner fra midtvinterfeiringen i julefeiringen, slik at folk kunne lettere forholde seg til dem på den tiden de spredde seg. Mange kristne høytider faller sammen med enda eldre høytider. Tidspunkt som vintersolverv(jul) og vårjevndøgn(påske) var naturlige å feire og lette å huske.

Den "moderne" julefeiringen, og med den advent, tok form i Europa på 1600-tallet. Det var da det ble vanlig å bruke fire lys, ett for hver uke i advent. Noen steder var det før dette vanlig å bruke 24 lys, ett hver dag. Dette henger igjen i adventskalenderen som vi bruker i dag. Rundt lysene ligger det gjerne en grønn krans. Den er et symbol for evig liv.

Vanligvis bruker vi i Norge lilla lys. Lilla er fargen i kirkeåret for advent. Hvite lys er heller ikke uvanlig. Den katolske kirken bruker tre lilla lys og et rosa. Det rosa lyset tenner de på tredje søndag i advent. Rosa farge var tradisjonelt et symbol på glede. Noen steder i verden er det vanlig å tenne et femte lys på julaften.

Inger Hagerup sitt dikt sier at lysene står for lengsel, håp, glede og fred. Det er slett ikke langt fra den opprinnelige meningen.