Hva er egentlig sopp?

Sopp er verken en plante eller et dyr. De er noe helt for seg selv: de hører til soppriket.

De fleste soppene er mikroskopiske og lever i jorda. Det som er spesielt for sopper, er at cellene deres henger sammen i lange tråder. Dette kalles mycelium. De alle fleste soppene vokser på denne måten. Unntaket er gjærsopp. De vokser som enkle celler. Bare når de skal danne sporer, danner de tråder.

Sopper lever av å bryte ned organisk materiale i jorda. Døde planter og dyr blir brutt ned av sopper. Noen sopper er også parasitter, det vil si at de lever på/av levende planter eller dyr. Det er veldig vanlig at sopper samarbeider med planter. Soppen tar opp vann til planten, og får litt næring igjen. Særlig trær i skogen utnytter dette.

Sopp formerer seg med sporer. Sporer er encellete, og kan spire til en ny sopp uten å bli befruktet. Om to sopptråder av forskjellig kjønn møtes, kan de smelte sammen til en tokjønnet sopp som produserer sporer av begge kjønn. Denne prosessen er innviklet, forskjellig fra soppart til soppart, og vi forstår fremdeles ikke helt hvordan mange sopper formerer seg. Den enkjønnete og tokjønnete soppen kan se så forskjellig ut at vi tror de er forskjellige arter.

Det vi vanligvis tenker på som sopp, er frukten til soppen nede i jorda. Når soppen er klar for å produsere sporer, begynner sopptrådene å danne et lite nøste. Nøstet vokser til en klump, som utvikler seg til en "voksen" sopphatt. Sporene dannes vanligvis under sopphatten, så de kan falle fritt ned på jorda.

Det finnes flere tusen sopparter i Norge. Soppriket er så mye større enn det vi først legger merke til.

Kommentarer

Aktuelle innlegg